Martin Luther King, Jr., var en av det 20. århundrets best kjente talsmenn for ikke-voldelig sosial forandring.

King ble født i Atlanta, Georgia, og hans usedvanlige oratoriske evner og personlige mot tiltrakk første gang oppmerksomheten på landsplan i USA i 1955, da han og andre borgerrettighetsaktivister ble arrestert etter å ha ledet en boikott av et transportfirma i Montgomery, Alabama, som krevde at fargede overlot sine plasser til hvite og at de skulle stå eller sitte bakerst i bussen. I løpet av det neste tiåret skrev, snakket og organiserte King fredelige protester og massedemonstrasjoner for å lede oppmerksomheten mot rasediskriminering, idet han krevde at det ble innført borgerrettighetslovgivning til å beskytte de fargedes rettigheter.

I Birmingham, Alabama, ledet King i 1963 fredelige massedemonstrasjoner som det hvite politikorpset imøtegikk med politihunder og brannslanger, hvilket skapte en kontrovers som fremkalte avisoverskrifter over hele verden. Etterfølgende massedemonstrasjoner i mange områder i USA kulminerte i en marsj, som samlet over 250 000 deltakere som dro mot Washington, D.C. Her holdt King sin berømte «Jeg har en drøm»-tale hvor han forutså en verden uten raseskille.

Så sterk var den bevegelsen som King inspirerte til, at Kongressen vedtok borgerrettighetsloven (Civil Rights Act) i 1964 – og samme år ble King hedret med Nobels Fredspris. King, som etter sin død ble tildelt Presidentens Frihetsmedalje, er et ikon for borgerrettighetsbevegelsen. Hans liv og arbeid symboliserer en søken etter likhet og frihet fra diskriminering, som utgjør kjernen i den amerikanske – og menneskelige – drøm.