Opprinnelig hadde mennesker bare rettigheter på grunn av sitt medlemskap i en gruppe, slik som en familie. I 539 f.Kr. gjorde Kyros den store, etter å ha erobret byen Babylon, noe helt uventet – han satte alle slavene fri, slik at de kunne vende hjem. Videre erklærte han at folk hadde rett til å velge sin egen religion. Kyros-sylinderen, en leirtavle som inneholder disse erklæringene, betraktes som den første menneskerettighetserklæringen i historien.

Ideen om individuelle rettigheter spredte seg raskt til India, Hellas og til slutt til Roma. De viktigste fremskrittene siden da omfatter:

1215: Magna Carta – gav folk nye rettigheter og gjorde kongen ansvarlig overfor loven.

1628: Rettighetspetisjonen – fremsatte folkets rettigheter.

1776: Den amerikanske uavhengighetserklæringen– proklamerte retten til liv, frihet og streben etter lykke.

1789: Erklæringen om menneske- og borgerrettig­hetene – fastslo i Frankrike at alle borgere er like for loven.

1948: Verdenserklæringen om menneskerettigheter – det første dokumentet som listet opp de tredve rettighetene som alle har krav på.

For en dypere titt på menneskerettighetenes historie, gå til United for Human Rights’ nettside >>